Arne O. Holm siterer Bob Dyland i sin siste kommentar «Bak et skrivebord bestemmer de over liv og død …» i HighNorth News. Han sier han blir «ordblind i jakten på beskrivende adjektiver» av det som foregår «i en verden hvor bestialiteten stjeler alle overskrifter.» Akkurat som Dyland skriver Holm godt, men det er lite håp å spore i artikkelen hans. Jeg mener imidlertid det finnes håp for Fred på Jord og at det i krevende tider som de vi lever i nå, er viktigere enn noensinne å hjelpe folk å se at det faktisk finnes håp tross all dævelskapen rundt omkring.
Truer bestialiteten humanismen?
Det kan nok se sånn ut, men mye av det vi ser viser seg veldig ofte å være annerledes enn vi først antar. Det kan jo se ut som om menneskeheten ingenting har lært siden Dylan kom med sin velformulerte respons på Vietnamkrigen. Men er det sant? Er det sant at vi ikke har lært noen verdens ting i løpet av de siste 60 årene?
Er verdensbildet som presenteres for oss, feil?
Selv om jeg har null problemer å forstå at folk opplever håpløshet når man følger med på nyhetsbildet, så tror jeg ikke dette bildet av verden som mediene tegner, er det reelle bildet. Jeg er av den formening at i de kretser er de altfor opptatt av å rapportere om alt det som kan holde sine lesere, lyttere og seere i flykt-og-kjemp-moduset. Hvorfor? Fordi de tror at det de ser er den hele og fulle sannheten om virkeligheten vår. OG fordi det er slik de tjener sine penger. Ikke fordi de vil sine medmennesker vondt, men fordi de befinner seg på et lavt bevissthetsnivå der man bare ser en liten flik av virkeligheten. Som viser seg å være både veldig mye mer enn det vi har lært å tro … og veldig så annerledes …
Flyttes derimot fokuset bort fra nyhetsbildet og vi i stedet begynner å lytte til folk, snakke med dem i stedet for til dem, ja, da merker i hvert fall jeg at det er mye positivt som skjer. Jeg får en helt annen følelse enn den flykt-og-kjemp-responsen som trigges om man tror på den virkeligheten som presenteres i mediene.
Jeg for min del går med en stadig sterkere følelse av håp og forventning. Forventning om en tid da de som maner til krig en dag vil stå der alene, fordi ingen lenger vil følge dem. Jeg tror faktisk at menneskeheten beveger seg i en retning som bærer bud om Fred på Jord.
Men sannsynligheten for at vi vil lese eller høre om dette i de tradisjonelle nyhetskanalene tror jeg er mikroskopisk. Hvorfor? Fordi de har sitt fokus på feil sted. Lengter du etter Fred på Jord og ser etter håp, da kan du ikke fokusere på problemene og bestialitetene i verden.
Endringenes tid
Vi lever i en tid der det skjer store endringer rundt omkring på planeten vår. Men dersom du sitter limt til nyhetskanalene kommer du ikke til å oppdage de viktigste endringene fordi enten så formidles de ikke der eller så forstår ikke formidlerne hva de faktisk formidler når det skjer noe som vitner om hvilken tid vi beveger oss inn i.
Forstår de f.eks. hva nobelprisene til Jon Fosse og Narges Mohammadi vitner om? Jeg tror ikke de ser den fulle og hele betydningen bak. Jeg tror fokuset er mer på beundring – og i Fosses tilfelle – stolthet over at en landsmann er blitt tildelt en så ærefull pris. Men i tillegg er det også noe mer. Det er et vitnesbyrd om at stadig flere mennesker verdsetter det personlige og den individuelle styrken som bor i hver og en av oss. Det gir gjenklang i oss fordi et sted i oss VET vi at det ligger stor makt i det personlige.
All makt
Journalistenes opptatthet av kritikk og ideologiske prinsipper er en måte å betrakte verden og virkeligheten på som er veldig nyttig for de som ønsker makt over andre mennesker. All makt er f.eks. ikke i Stortingssalen. Eller i FN og FN’s organer. Der er det egentlig lite makt så lenge bevisstheten til de som har sitt virke der, er på et så lavt nivå.
Men for de av oss som ønsker å finne all makt over våre egne liv, slik at vi kan begynne å skape et liv som vi opplever verdifullt å leve, vi forstår at fokuset på den ytre verden er et bakvendt fokus fordi den ytre verden er en representasjon av vår indre tilstand. Selv om det er lett å oppleve at vår indre tilstand formes av det vi ser og hører utenfor oss, er det altså stikk motsatt.
Når vi forstår dette, da blir vi opptatt av å granske våre egne virkelighets-oppfatninger og trene oss opp i å disiplinere hvordan vi forvalter fokuset vårt. Dette er på ingen måte en virkelighetsforståelse som promoteres av medier, reklame og pengemakt – eller andre maktkåte mennesker for den saks skyld. Snarere tvert imot. De bidrar heller til å holde folk fast i stress- og frustrasjonsmoduset som tar fra oss både helsa, livsgleden og fremtidshåpet.
Heldigvis begynner stadig flere å forstå
Vi har alle blitt opplært til å tenke at vi må gi kjærlighet for å få kjærlighet, og det er slettes ikke feil. MEN: vi lærer ikke det som er en enda større sannhet, nemlig at den eneste kjærligheten vi har å tilby, er den kjærligheten vi har til oss selv. I stedet lærer vi å fordømme egenkjærlighet som egoisme – som ofte fremstilles som en styggedom av en annen verden. Men de senere årene har vitenskapen lært oss at egenkjærlighet genererer positive kjemikalier som får kroppens celler til å trives, mens den frykten og alle bekymringene som promoteres hele tiden, har den stikk motsatte effekten og bidrar til den galopperende sykdomsutviklingen til tross for velferden vi tross alt har her i landet. Selv om det i dette åndedraget absolutt bør nevnes at den ikke innbefatter oss alle – nettopp p.g.a. all frykten som formidles.
Vi begynner å skjønne at folk i viktige posisjoner i samfunnet, folk med makt i en eller annen form, ikke nødvendigvis er klokere enn oss selv og at veien til lykke og velstand ikke finnes ved å jobbe hardt – som er mantraet som messes om og om igjen. Dette mantraet gir deg stort sett dårligere helse og det er slettes ingen garanti for lykke og velstand.
Det som derimot er en mye større garanti for lykke og framgang er egenkjærlighet, integritet og å være trofast mot vår lidenskap.
Men livet er ikke kun en nytelsesreise. Livet er også fullt av kontraster som ikke er der for å straffe oss, men for å utvikle oss.
Kontrastenes fruktbare effekter
Stadig flere møter veggen på en eller annen måte. Da står vi overfor et valg.
Når vi stifter bekjentskap med livets kontraster, er det stadig flere som erkjenner at de må ta tak i seg selv og det de tenker om seg selv og sitt eget liv. De erkjenner at integritet er viktigere enn å følge normer med den intensjon å bli likt og akseptert av andre. De tar ansvar for eget liv og egen helse og innser at det er viktigere å lage sin egen personlige versjon av himmel på jord og skape mer skjønnhet i sine nære omgivelser.
De forstår at oppvåkning til sin egen guddommelighet er det som beskytter dem mot all den manipulasjonen vi utsettes for fra mange kanter i samfunnene våre. De går i stedet inn for å være den endringen de ønsker å se i verden, fremfor å kritisere alt og alle rundt dem.
Det er STOR forskjell på makt og kraft
Dette er den store endringen som skjer rundt omkring i verden i vår tid. Det er en endring som sakte, men sikkert vil vinne fordi det er MYE mer kraft i dette enn i troen på at folk ikke forstår sitt eget beste og derfor er ofre for ytre omstendigheter som noen med mer makt og kunnskap må hjelpe dem å finne en løsning på.
Det er m.a.o. ikke politikk som vil redde verden, men at stadig flere øker sin bevissthet om sin egen betydning. Hvilket er som kryptonitt for de som er opptatt av å karre til seg makt over andre.
Dette er en bølge som vokser seg større og større, dag for dag. Den feier gjennom nasjoner. Men det er vanskelig å legge merke til den hvis du tror mer på politikk og normer og prinsipper enn på varme menneskehjerter. Hvis du er mer opptatt av å rapportere hva makta gjør enn å se etter den krafta som bor i hver eneste én av oss – da har du ikke erkjent den gedigne forskjellen det er på makt og kraft.
Fred på Jord
Og når bølgen i det stille har vokst seg stor og sterk og blitt til en tsunami, da vil plutselig krigshisserne stå igjen alene på slagmarken fordi ingen vil lenger være med på korstogene deres. Folk har innsett at slåssing bare avler mer slåssing og at fokus på kaos bare gir mer kaos.
Frekvensene av krig, grådighet og manipulasjon vil ikke lenger kunne eksistere i en virkelighet full av suverene og våkne mennesker som lever sine liv i pakt med sin egen guddommelighet. Når denne bevisstheten er blitt dominerende, er ikke lenger Fred på Jord en utopi, men en realitet ... og da forstår folk at det er MYE viktigere å fylle seg med kjærlighet enn håpløshet.