Fra likegyldighet til integritet og pågangsmot. Del 1

For en stund tilbake skrev jeg et blogginnlegg der jeg fortalte om min intensjon om en bedre fysisk helse og om at likegyldigheten jeg føler i forhold til meg selv, er et hinder jeg ikke helt har forstått hvordan jeg skulle klare å kravle meg over. Hvordan har det gått? Begynner jeg å få større makt over min egen vilje? Dette er del 1 av en lengre fortelling som jeg har forsøkt å fortelle på en slik måte at du som leser kanskje kan lære noe av fortellingen som du kan ta med deg inn i ditt eget liv.

Skaperverkets konstruksjon – en velsignelse og en forbannelse

Et grunnleggende læringsprinsipp i skaperverket er repetisjon. Når vi repeterer noe mange nok ganger, sørger vår «forhåndsinnstallerte energisparingsprogram» for at det vi repeterer blir automatisert. Grunnen er at å tenke er den mest energikrevende operasjonen i hele kroppen. Det krever f.eks. dobbel så mye energi som hjertet trenger til å pumpe blodet ditt rundt omkring i kroppen. Følgelig er det en logisk «konstruksjon» vi har med oss inn i livet, å automatisere tanker vi tenker mye.

Men: hvis det vi repeterer ikke er til gavn for oss, sørger det også for at det blir krevende å endre på noe, fordi det som er automatisert foregår stort sett utenfor vår bevisste oppmerksomhet. Mens for å lykkes med å endre på noe som helst, må vi være oppmerksomt tilsted i endringsprosessen. Som du vil oppdage litt lenger ut i denne fortellingen, har jeg vært fanget i mitt eget dysfunksjonelle vanemessige tankemønster.

Velsignelsen i dette «systemet» er jo at det er mulig for alle å lære det de vil om de bare er tålmodige og repeterer det nye som de vil lære å være eller gjøre, mange nok ganger. I gamle dager skjønte man dette, mens i moderne pedagogikk har nok repetisjonsaspektet i læringsprosessen kanskje forsvunnet litt i bakgrunnen? Det kan i alle fall ofte se sånn ut.

Det er derfor ikke skaperverket, men vi selv og våre begrensende oppfatninger av oss selv og våre muligheter som hindrer oss i å skape de endringene vi ønsker å se i livene våre.

Selv-observasjon

Siden jeg har drevet med selvutvikling i mesteparten av mitt voksne liv og etter hvert forstod at observasjon av egne tanker og følelser er en nøkkel for enhver som vil endre noe i livet sitt, så har mange års trening gjort meg god på å observere meg selv. Det var m.a.o. en viktig kapital jeg hadde, da jeg gikk inn i selvhelbredelsesprosjektet mitt.

Aksept

I tillegg har jeg også oppdaget hvor avgjørende viktig aksept av det som er, er for at endring i det hele tatt skal bli mulig. Jeg pleier å kalle aksept for «porten inn til all endring».

Så, selv om jeg brukte et par uker på å frustrere meg selv over hvordan passiviteten min tok fra meg all motivasjon til å gjøre noe av det jeg visste at jeg trengte å gjøre, kom jeg til slutt til sans og samling og husket akseptens avgjørende betydning.

Jeg bestemte meg derfor for at det var greit at jeg var likegyldig i forhold til meg selv og sluttet å analysere hva som kunne være årsaken til at jeg følte som jeg gjorde. Det hjalp på energivibrasjonen min, noe jeg merker umiddelbart på smertenivået i kroppen.

Motstand

Det skjer nemlig noe veldig interessant når vi gir slipp på den motstanden vi har til noe – for det er motstand vi produserer i vår personlige energi når vi analyserer og leter etter årsaker. Da har vi motstand mot å akseptere det som er slik som det er akkurat nå.

Når vi imidlertid gir reisepass til våre vrangforestillinger om hvordan livet bør være og gir slipp på motstanden vi føler, vil det som er føles bedre – t.o.m. når vi opplever at vi ikke mestrer det vi står midt oppe i!!!

Motstanden vi produserer, gjør bare vondt verre. Når vi i stedet aksepterer at vi akkurat nå ikke er sånn som vi skulle ønske vi var, forsvinner motstanden. Denne aksepten vil i seg selv hjelpe oss forbi det vi ikke mestrer. HVER ENESTE GANG!

Integritet

Når vi er til stede i øyeblikket og aksepterer det som er, slik som det er, ligger det en gave og venter på oss der – en gave mange av oss ofte leter etter. Der ligger nemlig svaret på spørsmålet vi så ofte stiller oss selv; «hvem er jeg egentlig?» Det er i øyeblikket at vi finner hvem vi faktisk er akkurat nå. M.a.o. det er i øyeblikket vi finner integriteten vår!

Og vi MÅ dit før vi kan endre noe som helst. Hvilket betyr at dersom vi sliter med å lykkes med å endre noe i livet vårt, da er det fordi vi bedriver et skyggespill. Vi prøver å endre på den vi tror vi er – ikke den vi faktisk er!

Meningen med Livet

Integritet er helt avgjørende for å føle Livet. Jeg vet ikke hva du tenker om dette, men jeg har med årene blitt hellig overbevist om at vi er her på Jorden for å erfare Livet – at meningen med livet er å erfare det. Og det er bare mulig å erfare Livet i alle øyeblikkene vi har. Når vi har fokuset vårt foran eller bak øyeblikket, erfarer vi ikke Livet, men vår forestilling om hvordan vi mener livet bør være.

Hvis vi ikke godtar oss selv akkurat sånn som vi er, blir det for mye skurr i energien vår. Endring uten integritet fører derfor galt av sted. Mens når vi er oppriktig sannferdige og ser oss selv slik vi faktisk er akkurat NÅ, da er det et avgjørende signal til Livet om at NÅ er vi åpne for å ta imot noe som vil være oss til hjelp.

Magien i livet

Jeg har lagt merke til at det skjer noe spennende når jeg klarer å godta virkeligheten min slik den er. Også når jeg ikke liker det som er.

Når vi slipper taket i vår hang etter å dytte livet vårt inn en boks med fastlåste forestillinger om hvordan livet skal være, da kjemper vi for det første en håpløs kamp som vi aldri kommer til å vinne.

Når vi imidlertid gir slipp på denne kampen og godtar oss selv og hverandre akkurat sånn som vi er akkurat NÅ – og lar Livet skje akkurat slik som Livet er akkurat NÅ . . .

Det er DA vi finner oss selv. På godt og på vondt.

Når vi slipper taket i alle MÅ og BØR og SKAL, da slapper vi av. Og når vi slapper av, da skjer det noe fantastisk med energien vår og dermed også med tiltrekningskrafta vår.

Vi blir dessuten mye mer lydhøre for hvordan vår indre stemme veileder oss gjennom Livet og det er DA magien skjer!

Definisjonsmaktas vidunderlige kraft

Men selv om jeg aksepterte den likegyldigheten jeg følte i forhold til meg selv, så sørget ikke denne aksepten for at passiviteten min ble borte, «bare» at jeg mestret øyeblikket uten å «rundjule» meg selv – hvilket i seg selv er et betydelig framskritt.

Likegyldigheten dukket fortsatt opp igjen så fort jeg bestemte meg for noe som var viktig for meg. Den fortsatte m.a.o. å sabotere intensjonene mine.

Hvilket for øvrig er den viktigste grunnen til at jeg ikke har publisert nye blogginnlegg på en lang stund.

Men så slo det meg ...

Jeg ser jo på likegyldigheten som et problem!!!

Og det til tross for at jeg vet utmerket godt at fokus på problemer bare sørger for at jeg får flere problemer!

By the way; her er vi ved årsaken til at vi trenger mentorer, veiledere, coacher og tanketrenere; å se vår egen problematiske tankegang og atferd er rett og slett krevende fordi det fortoner seg så naturlig, sant og riktig for oss – uavhengig av om det rent faktisk er det!

Men nå var jeg altså endelig kommet dit at jeg forstod at jeg måtte inn med definisjonsmakta mi her. Jeg skjønte endelig at jeg må begynne å kalle likegyldigheten min for noe annet enn et problem!

Men hva? Jeg begynte derfor å fundere på hva jeg kunne kalle den i stedet.

Kan likegyldigheten ha en positiv funksjon?

Jeg startet jo opp igjen egen virksomhet for noen måneder siden og har naturlig nok investert en del penger. Etter påske begynte regningene å komme.

Det viste seg at de hadde med seg en følgesvenn jeg kjente alt for godt fra før – en «gjest» jeg hadde innbilt meg en stund at jeg omsider hadde klart å parkere på sidelinja: angsten for å ikke å ha nok penger til å betale regningene mine. Det viste seg m.a.o. at denne frykten bare hadde vært på en lengre ferie! 🙁 

Dette måtte jeg håndtere før alt annet. Jeg måtte gjøre noe med det jeg følte. Jeg trengte å finne en vei rundt denne frykten fordi jeg var jo veldig klar over at frykt aldri inviterer noe inn. Tvert imot. Frykt støter løsninger bort.

Etter noen dager i tenkeboksen, fant jeg ut at jeg kunne jo bruke likegyldigheten til noe positivt.

Så jeg bestemte meg rett og slett for å hente fram likegyldigheta mi og bruke den til å gi blaffen i de bekymringene jeg hadde for den krevende økonomiske situasjonen jeg befant meg i. I stedet ville jeg heller bare fokusere på å hjelpe kundene mine. Jeg bestemte meg rett og slett for å gi blaffen i om det kom til å gå godt eller ikke, siden jeg merket at bekymringene stjal praktisk talt hele fokuset mitt. Og da vet jeg jo at det også forstyrrer tiltrekningskrafta mi. Følgelig tok jeg sjansen på at det fikk bære eller briste.

Kort tid etter at jeg tok denne beslutningen, kom Livet med tryllestaven sin og fylte opp kontoen min med akkurat nok penger til at jeg fikk betalt regningene!

I del 2 av denne fortellingen får du høre mer om hvordan det går med selvhelbredelsesprosjektet mitt og forholdet mitt til likegyldigheten