I det siste blogginnlegget mitt fortalte jeg om likegyldigheten min som stikker kjepper i hjulene for intensjonen min om å helbrede min smertefulle kropp. Nylig lærte jeg noe som jeg tror vil løse utfordringen min. I dag tenkte jeg derfor at jeg vil skrive litt om hvorfor vi ikke gjør det som vi vet vil være bra for oss og hva vi kan gjøre med det.
Selv-destruktiv atferd
Det finnes ikke en røyker i Norge i dag som ikke vet at det er skadelig for helsa å røyke. Jeg tror ikke du klarer å produsere et eneste logisk argument som vil overbevise noen om at det er lurt å sette fyr på en giftig «pinne» og så stikke den i munnen og suge i deg den giftige røyken. Likevel; folk røyker.
Hvorfor?
Hvorfor legger folk på seg igjen etter at de har slanket seg. Hvorfor sprekker alkoholikere som slutter å drikke? Hvorfor holder vi ikke kroppene våre ved like, men deiser i stedet ned foran TV’n? Vi er jo et opplyst folk, er vi ikke? Vi har i alle fall bøttevis med informasjon som forteller oss hvor lurt det er å ta bedre vare på kroppen vår. Og hvorfor har så mange mennesker kronisk dårlig råd nesten uansett hvor mye de tjener? Hva er det som får dem til å forvalte sin økonomi så dårlig?
Hvorfor?
Er vi dumme? Eller ...
Det må da være en annen forklaring enn at vi er stokk dumme alle vi som ikke gjør noe vi vet vil være bra for oss. Hvorfor har vi ikke nok disiplin til å endre på ting? Finnes det en dypere forklaring som kan hjelpe ALLE som strever med en eller annen selv-destruktiv atferd?
Jeg VET f.eks. veldig godt at å gjøre noen få enkle øvelser hver dag, vil være begynnelsen på veien ut av de smertene jeg har hele tiden. Så hvorfor har jeg ikke gjort det? Vel, jeg tror jeg har funnet svaret!
Intensjonens 3 stadier
Jeg deltar for tiden i et program fra Peter Sage, en meget interessant og dyktig engelskmann med en fantastisk evne til å forklare ting, slik at man begynner å tenke; «Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før? Det er jo så logisk og så innlysende!» 🙂 Nå nylig snakket han om tre stadier som han kaller læringsstadier. I denne sammenhengen synes jeg imidlertid det gir større mening å kalle det intensjonens tre stadier.
Intensjonens første stadium
Det første stadiet handler om vår intellektuelle forståelse av problemstillingen. Vi vet m.a.o. hva vi trenger å gjøre og hvorfor vi trenger det. Røykeren sier «jeg burde slutte» og den overvektige sier «ja, jeg burde gå å trene». Problemet med denne forståelsen er at det er lite drivkraft i den. Det er mer som må til for å berøre oss. Drivkrafta vår ligger et annet sted enn i hodet. Men i vår rasjonelt orienterte kultur forstår vi ikke det der særlig godt.
Intensjonen andre stadium
Sannheten er at det er først når følelsene våre blir involvert at vi begynner å få kraft bak intensjonen vår. Grunnen til at de fleste nyttårsforsetter sviktes før januar er omme, er ganske enkelt fordi det ikke er et følt behov for det folk «bestemmer seg for». Ingen ting vil endre seg før vi forstår at intensjoner som fører til handling, springer ut av en emosjonell forståelse.
Et røyke-eksempel
La meg ta noen eksempler for at det skal bli litt tydeligere. La oss si at du røyker, men at du forteller deg selv og andre at du røyker bare av og til. Kanskje er det sant og kanskje ikke. Men la oss si at det er den fortellingen du klamrer deg fast til. La oss si at du den siste tiden har hatt mye hodepine og at du har vært hos legen. Der ble det bl.a. tatt flere prøver. Nå har du ny legetime for å få svar på prøvene. Legen forteller deg at du bør slutte å røyke med en eneste gang fordi du har meget høy risiko for å få et dødelig hjerneslag.
Hva tror du skjer med motivasjonen til å slutte å røyke nå? Det skjer noe umiddelbart, ikke sant? I løpet av bare noen sekunder ble du plutselig mye mer intelligent hva gjelder røyking. Du lærte ikke noe nytt. Du har i mange år vært klar over at røyking er farlig. Det som skjedde, var at du gikk fra å ha en intellektuell forståelse av hvor farlig røyking er, til å få en emosjonell forståelse.
Alkoholikeren
Det er det samme som skjer med alkoholikeren som får kniven på strupen av partneren sin, som sier at hvis du ikke slutter å drikke, er forholdet vårt slutt. Hvis det forholdet er viktig for deg, DA kommer motivasjonen til å skru igjen korken på flaska for godt.
Endring krever emosjonelle triggere
Emosjonelle triggere er egentlig det som kreves for at folk flest skal lykkes med å endre usunn og destruktiv atferd. Så lenge forståelsen kun er av intellektuell karakter, har den strengt tatt ingen praktisk verdi. Kunnskap endrer ikke livet ditt før den berører deg følelsesmessig på en eller annen måte.
Emosjonell forståelse gir imidlertid ikke varig endring. Det skaper umiddelbar virkning, men ofte har den ikke varighet. Det endrer ditt emosjonelle forhold til den destruktive atferden din, men du er fortsatt i fare for å sprekke på intensjonen din. Vi kjenner alle til røykere, alkoholikere og slankere som etter en stund har rykket tilbake til start.
Intensjonens tredje stadium
Varig endring får du først når du endrer forståelsen din, slik at du kommer deg til det tredje nivået, nemlig identitetsnivået. Når intensjonene dine springer ut av din forståelse av hvem du ER – eller hvem du lengter etter å være – da først kan du føle deg trygg på at selv-sabotasjen ikke lenger får makt over deg.
Så lenge forståelsen du har er emosjonell, vil du fortsatt oppleve at lengselen etter det du har gitt slipp på vil rive og slite i deg. Når noen tilbyr deg en sigarett eller en drink, da dras du i to retninger: La være å ta imot tilbudet eller gi etter for lysten.
Viljestyrkens begrensning
Viljestyrke er viktig, men den har sine begrensninger. Hvis jeg ramler utfor et stup, men er så heldig at jeg klarer å klore meg fast i ei lita steinhylle på min vei ned mot juvet, da har jeg all verdens viljestyrke til å klore meg fast så lenge som mulig i håp om at jeg vil få hjelp. Men hvis hjelpen ikke kommer før om ei uke, da henger jeg sannsynligvis ikke der lengre.
Miljøets betydning
Hvis du er omgitt av røykere, vil du på et tidspunkt ha stor risiko for at du tar imot tilbudet om en røyk – og dermed er du i gang igjen. Så lenge forståelsen din er emosjonell er du derfor avhengig av å finne et miljø med ikke-røykere helt til du kjenner at du også er blitt en ikke-røyker.
Viljestyrke er som sagt viktig, men det er viktig å være klar over at den har sin begrensning. Hvis du derimot endrer identiteten din til å bli en ikke-røyker og noen tilbyr deg en sigarett, da vil du ikke ha noen problemer med å si «nei takk, jeg røyker ikke» Og nå koster det deg ikke noe å takke nei! Du blir ikke lenger dratt mellom lyst og fornuft. Du sier ganske enkelt nei takk fordi tilbudet ikke lenger appellerer til identiteten din.
Identitetsendring
Men så dukker jo spørsmålet opp: hvordan endrer du identiteten din? Hvordan går man fra å være tørrlagt alkoholiker til å bli en som ikke drikker alkohol? Hvordan går man fra å være en som ikke klarer å styre pengene sine, til å alltid ha råd til det man vil? Hvordan endrer man identiteten sin fra å være tjukk til å like kroppen sin slik den er?
Svaret er at du må begynne å stille deg selv noen viktige spørsmål: «Hva er viktig for MEG?» Jeg mener, hvis du spør hjertet ditt hva som er virkelig viktig for deg. Når du leter etter DITT oppriktige svar og ikke lenger nøyer deg med kulturelt betingede standardsvar eller lenger aksepterer at du ikke er god nok? Hva er svaret ditt DA? Hvorfor vil du det du vil? Hva er det du vil ha? Vil du det du vil av din egen grunn – eller er grunnen din at du vil bevise overfor kjæresten din at du er god nok?
Fokus
Har intensjonen din et bort-fra-fokus eller handler det om noe du lengter etter? Ikke nok med at drivkrafta i de to er forskjellig, men energiens lovmessighet hjelper deg når fokuset ditt er positivt. Med et negativt motivert fokus virker denne lovmessigheten mot deg.
Betingelsen for VARIG endring
Når du begynner å grave dypt i hva som er den egentlige intensjonen din bak det du gjør OG fokuserer positivt, da finner du til slutt fram til hva som er din inderlige og dyptfølte identitet og endringen bli lettere å gjennomføre og den varer.
Dette er hva jeg gjør nå
Så spørsmålet jeg f.eks. har stilt meg, er: Hvem vil jeg være? Vil jeg være et menneske som ikke klarer seg selv, som er avhengig av andres godhet? Eller vil jeg være et selvstendig menneske som er opptatt av å bevege meg fritt, slik at jeg kan realisere drømmene mine?
Jeg har i mange år hatt et bilde av meg selv på netthinna der jeg sitter i rullestol og får hjelp fra andre. Det tror jeg ble skapt tidlig i livet mitt da vi besøkte min mors tante Regine. Hun satt i rullestol og hun var alltid så blid og i godt humør. Og hun var snill. Hun spurte alltid hvordan jeg hadde det og hun lyttet interessert når jeg fortalte.
Jeg tror jeg i min barnlige umodenhet har gjort en kobling inne i hodet mitt, mellom det å sitte i rullestol og å være varm og nær og snill. Som jeg selvfølgelig har lyst til å være, men som jeg i mange år ikke har mestret særlig godt. De senere årene har dette rullestolbildet dukket opp mer og mer i min bevissthet og jeg har virkelig strevd med å kvitte meg med det. En stund tenkte jeg at det kanskje er likeså greit. Da blir det i alle fall lettere å be om hjelp, hvilket jeg lærte tidlig ikke var så lurt, men som jeg har skjønt med årene at ikke er en dødssynd likevel.
Men da legen min for noen år siden fortalte meg at jeg måtte operere ryggen min, hvis jeg ville unngå å havne i rullestol, da kjente jeg med STOR styrke at jeg ikke hadde lyst til hverken å operere eller å sitte i rullestol. Rullestolbildet var m.a.o. et falskt identitetsbilde som har påvirket tankegangen min.
Så nå fokuserer jeg rett og slett på å skape en selvoppfatning som et sterkt og robust menneske i en sunn og sterk kropp som det er godt å være i. Dette gir meg jo et mye bedre fokus enn å tenke at jeg burde begynne å gjøre gode øvelser. Så nå trigger jeg ikke lenger denne følelsen av å mangle disiplin, som i neste omgang trigger likegyldigheten min.
Og sannelig; denne lille vrien i fokuset gjør underverker. Jeg er i alle fall godt i gang med å meditere forskjellige meditasjoner tre ganger om dagen, inkludert visualisering av den nye utgaven av meg selv, og gjøre forsiktige fysiske øvelser hver dag. Og gjett om jeg begynner å merke forskjell allerede! Jeg er simpelthen godt i gang med å skape en sunn og frisk kropp som er god å være i. Det er faktisk mye gøyere enn den rundjulinga jeg har vært tilbøyelig til å holde på med før 🙂
En bedre endringsmetode
Så kanskje vi ikke er stokk dumme alle vi som strever med å bryte destruktive mønstre. Kanskje det egentlig handler om å bruke en bedre metode. Kanskje vi må ta tak i vårt eget selvbilde først og finne ut om det stemmer med den vi har lyst til å være. Og så gå helhjertet inn for å bli det mennesket, fremfor å fokusere så mye på våre utilstrekkeligheter …
Hva tror du vil skje i samfunnet vårt om vi alle sammen hadde fokuset vårt på hvem vi ønsker å være? Kanskje de mange utfordringene vi har i samfunnet vårt, sakte, men sikkert ville begynne å forsvinne?
Hva tror du?