Personlige erfaringer i min selvutvikling

Hvordan jeg frigjorde meg fra det kølsvarte mørket inne i meg

I dette innlegget vil jeg dele med deg hvordan jeg frigjorde meg fra det kølsvarte mørket jeg har hatt inne i meg mesteparten av mitt voksne liv. En morgen jeg våknet i november 2022 var det nemlig plutselig helt borte. Hvordan kunne det skje over natten? I dette blogginnlegget forteller jeg om hvordan jeg har jobbet med meg selv og hvordan en så stor endringen kan skje så plutselig.

Gammel tro må fram i bevisstheten

Når vi begynner å undersøke de dypereliggende, fryktbaserte virkelighetsoppfatningene som genererer våre negative erfaringer, da vil vi oppdage at mye av det egentlig ikke gir mening i forhold til den personen vi er og det vi vil gjøre NÅ.

Et spirituelt perspektiv

Hvordan vi ble møtt og behandlet dannet et indre sjølsnakk hos oss som bestemmer hvordan vi har det opp gjennom livene våre. I et spirituelt perspektiv tenker jeg at vi har søkt disse begrensningene og smertene som det gir oss. Det ligger nemlig vekst og utvikling for bevisstheten vår innbakt i alt det negative som vi erfarer i livene våre. Forutsetningen for denne utviklingen er imidlertid at vi tar det fulle og hele eierskapet til det og jobber oss ut av det. Denne jobben utvider bevisstheten vår – hvilket var det vi ønsket før vi «splittet opp» energien vår og lot den ene delen fødes inn i den fysiske dimensjonen.

Den delen av bevisstheten vår som ble igjen i det store energihavet og som vi ofte benevner som Universet, er med oss hele tiden og guider oss v.h.a. følelsene våre. Denne større delen av oss kaller jeg «sjefen». Sjefen har hele tiden oversikten over energien rundt oss og på bakgrunn av energien i intensjonene våre guider sjefen oss i riktig retning v.h.a. følelsene våre. Prinsippet her er enkelt: Når det vi tenker og fokuserer på gir oss positive følelser, er vi på riktig kurs i forhold til intensjonene våre. Negative følelser forteller oss at vi har sporet av.

Bevisstgjøring

Hvis du bestemmer deg for å se dypere inn i det som du har fått med deg av overbevisninger og meninger opp gjennom barndommen og livet ditt, da vil du etter hvert begynne å se at det t.o.m. hindrer deg i å skape det livet du har lyst til å erfare. Du ser det kanskje ikke umiddelbart fordi det kan hende du trenger å trene på å observere deg selv først, men når du får til det, vil du begynne å få øye på at mye av det du har lært deg å tenke om en hel del ting ikke hjelper deg å erfare det som du ønsker.

Det er dette arbeidet jeg har gjort og som har gitt meg de gode resultatene jeg har fått den siste tiden.

Intensjon og fokus

Jeg begynte for alvor å merke effekt av selvutviklingsarbeidet mitt, da jeg skjønte at det var intensjonen bak det jeg gjorde, hva jeg fokuserte på óg hvilke følelser dette gav meg, at jeg begynte å merke en interessant utvikling i selvutviklingsarbeidet mitt.

Å samskape med Universet

Jeg husker f.eks. at jeg hadde fått et glass saft oppe hos naboen en varm sommerdag. Saften smakte uvanlig godt. Noen dager senere fikk jeg lyst til å skaffe meg saften og begynte å undersøke på nettet hvor jeg kunne få tak i den. Det viste seg at det ikke var så enkelt, så jeg anstrengte meg virkelig for å finne ut av det. Til slutt fant jeg ut at en butikk «uti øyan» – som de sa på Helgeland – kunne bestille noen flasker til meg. Tiden gikk. Jeg ringte butikken flere ganger, men det viste seg dessverre at saften var gått ut av produksjon. Noen dager senere – helt ut av det blå – kom naboen min innom og gav meg de flaskene han hadde igjen! Jeg hadde ikke sagt et ord til noen om hvor lyst jeg hadde på den saften eller hvordan jeg hadde anstrengt meg for å få tak i den. Han hadde bare plutselig fått det for seg at han ville gi de flaskene han hadde igjen til meg!

Denne erfaringen – som det med vanlig tankegang ville vært lett å feie bort som flaks og dermed tenke at det var en uviktig erfaring – ble for meg et bevis på at «sjefen min» hadde registrert min intensjon og iverksatt sin del av jobben med å oppfylle mitt ønske. Dermed fikk jeg en konkret erfaring med hvordan det oppleves å samskape med «Universet» - d.v.s. den større delen av meg – «sjefen min».

Negativ bruk av definisjonsmakta mi

Noe jeg beskrev i mitt forrige innlegg som jeg også brukte aktivt, var definisjonsmakta mi – m.a.o. min rett til selv å definere hvordan jeg ville oppleve noe. I min lærte vanetankegang definerte jeg det meste som negativt når det ikke stemte med forventningene mine. Når jeg ikke fikk til noe, definerte jeg meg selv som dum og idiotisk og lignende fordømmende karakteristikker. Det jeg hadde lyst til å gjøre fikk ofte stempelet ‘tull’. Med et slikt destruktivt selvprat som jeg hadde praktisert i mesteparten av mitt lange liv, var det jo ikke det minste rart at jeg hadde et kølsvart mørke inni meg.

Ting tar tid

Jobben med å definere på nytt det jeg hadde lært å tenke om det meste, tok sin tid rett og slett fordi det er noe av det vanskeligste vi står overfor i livet; å evne og se våre egne begrensninger og uvaner. Vi opplever dem gjerne som «sanne» og «naturlige». Vi tenker gjerne at «sånn er det bare...» I bibelen er dette illustrert med splinten i din brors øye og bjelken i ditt eget.

Konstruktive spørsmål

Jeg skapte dialoger med meg selv der jeg først konstaterte at, «oops, der dukket det opp en følelse som ikke var god å kjenne på.» Eller jeg merket at jeg var tung og mørk til sinns. Da «gikk jeg inn i det» – tok eierskap til det og spurte meg selv;

Til å begynne med hadde jeg ikke tålmodighet nok til å vente på svarene og begynte å spekulere på hva det kunne være. Men etter hvert skjønte jeg at det ikke gav meg den utviklingen som jeg ønsket meg. Jeg forstod at tålmodighet var helt fundamentalt for at jeg skulle klare å høre det som «sjefen» fortalte meg. Jeg måtte rett og slett trene på å LYTTE. Lytte innover. Og vente. Vente til svarene dukket opp inne i meg.

Forskjellen på indre stemmer

Disse svarene som dukket opp var på ingen måte høylytte, slik de vanlige stemmene i hodet var – de stemmene som sprang ut av det jeg trodde og det jeg var vant med å tenke. De svarene som virkelig hjalp meg å utvikle meg i positiv retning, var de som på en måte kom listende på gummisåler og skapte en undring og en slags visshet hos meg. De FØLTES sannere, mye sannere enn de bråkete og insisterende stemmene som gav meg de negative følelsene.

Positiv bruk av definisjonsmakta mi

Når jeg oppdaget at jeg snakket til meg selv i et utålmodig og fordømmende tonefall som f.eks.: «Herre Gud, Åse, har du ikke skjønt dette enda?!» – da sa jeg i stedet: «Okei. Det er greit at du ikke får det til enda. Det tar tid å bli glad i seg selv når utgangspunktet er sjølforakt og fordømmelse. Det tar tid å snu negativ vanetankegang. Men hva kan jeg i stedet si til meg selv akkurat nå? Hva vil et menneske som er glad i seg selv si?»

Ser du hva jeg gjorde? Jeg snudde reaksjonen fra fordømmelse og problemfokus til aksept. Til å begynne med måtte jeg bruke litt tid på å flytte fokuset og på å finne ut hva som var en mer kjærlighetsfull måte å snakke med meg selv på. Jeg jobbet bl.a. mye med tonefallet jeg hadde i sjølsnakket mitt. Hvis det var surt, grettent eller fordømmende, prøvde jeg så godt jeg kunne å snakke til meg selv i et vennlig og omsorgsfullt tonefall. Sakte, men sikkert ble jeg stadig flinkere. Etter hvert som jeg mestret dette bedre, gikk denne snuoperasjonen automatisk.  

Å ta eierskap til egne tanker og følelser

Jeg nevnte ovenfor at jeg tok eierskap til det jeg tenkte og trodde. Men hva betyr det egentlig? Hvorfor var det viktig? For det første; å endre noe som ikke er ditt eget, er dødfødt. Selv om det stammet fra noen andre tidligere i livet mitt, måtte jeg erkjenne at dette var MIN tankegang NÅ. Hvis jeg ikke aksepterte det, ble jeg bare sittende fast i offermentaliteten. Jeg måtte erkjenne fullt ut at det var JEG som skapte så vel de vonde følelsene jeg opplevde som smertene jeg hadde i kroppen min.

Den dagen jeg erkjente dette fullt ut, hadde jeg en alvorsprat med meg selv og spurte: «Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv? Hvorfor tar jeg ikke hensyn til kroppen min eller til hva jeg føler i mange situasjoner?»

Bevissthet utvikles ofte stykkevis og delt

Og slik er det. «Hele tiden.» Hvis du har mye negativitet inne i deg … Hvis du synes det er vanskelig å ta plass som den du har lyst til å være … Da er skaperverket så vennlig i sin konstruksjon at du får det i håndterbare porsjoner av gangen, slik at læringen kommer igjen og igjen. Helt til du har skjønt det fullt og helt og klarer VÆRE den du er uten å holde deg selv tilbake på noen som helst måte.

Vær kritisk til det du har lært å tenke og tro

Etter hvert som jeg evnet å eie min egen negativitet og fordømmende holdninger, begynte jeg å utforske hvordan jeg kunne omdefinere det som produserte de emosjonelle reaksjonene mine og smertene i kroppen. Jeg begynte å bli skikkelig kritisk til alt jeg trodde og til alle meninger om hva som var bra og riktig og lurt å gjøre – eller ikke gjøre. Når jeg f.eks. merket at jeg fikk skyldfølelse for at jeg ikke var perfekt og gjorde det som «alle» mener er riktig å gjøre, kunne jeg ha en dialog med meg selv som kunne være noe á la dette:

Og så tok jeg meg GOD tid til å kjenne på den gode følelsen som plutselig dukket opp. Jeg koste meg skikkelig med den. Så lenge som mulig, faktisk. Jeg fant på ting å si til meg selv som hjalp meg å holde på den deilige følelsen som strømmet ut av hjertet mitt. For jeg visste jo at nå produserte jeg kjemikalier som kroppen min lengtet etter …

Bruspulverfølelsen

Etter hvert som jeg fikk draget på det positive sjølvpratet og omdefinering av både hva jeg fant ut at jeg trodde, samt hvordan jeg karakteriserte min egen atferd og omdefinerte mine egne karakteristikker, merket jeg at det var akkurat som om kroppen min svarte med det jeg begynte å kalle bruspulverfølelsen. Jeg hadde merket den en sjelden gang iblant over noe år, men nå begynte den å komme oftere og oftere. Jeg kalte den bruspulverfølelsen fordi den minner meg om pitringen vi fikk på tunga og gysene vi fikk i kroppen da vi som barn spiste bruspulver

I sjelens skole

Det ble snart tydelig for meg at denne reaksjon var en respons på tanker som brakte meg nærmere eller var min sannhet. I min tankegang forstod jeg det som at det var «sjefen» min som signaliserte til personligheten min at det jeg tenkte nå var sant og konstruktivt.

Det er en deilig følelse som holder på å lære meg hvordan jeg må bruke tankene mine for å tenke slik sjefen min – m.a.o. sjelen min – vil at jeg skal tenke om ting. Jeg tipper bruspulverreaksjonen min er MIN reaksjon. Du har sannsynligvis et helt annet reaksjonsmønster. Finn ut hva det er og bli kjent med det. Jeg tenker at «sjefen» min bruker denne følelsen i sin kommunikasjon med meg, fordi det er en følelse som jeg lett legger merke til, som skiller seg godt ut for meg og som jeg knytter god minner til.

Steinhogger-effekten 

Utover høsten 2022 kjente jeg at det begynte å bli lett å identifisere dårlige følelser og omdefinere den bakenforliggende tankegangen. Likevel registrerte jeg fortsatt at det kølsvarte mørket var til stede inne i meg. Helt til den morgenen jeg våknet og merket at det var helt borte! Hvordan kunne det skje så «plutselig» fra å være der dagen før og så være helt borte neste morgen?

Jeg tror dette er det samme fenomenet som steinhoggere opplever når de hugger på en stein til den deler seg. De må hugge mange slag før delingen skjer. Men når den skjer oppleves det som at det skjer plutselig. Men tretthetsbruddet i steinen skjer ikke først og fremst p.g.a. det siste slaget, men p.g.a. alle slagene forut.

Det var det som skjedde i meg. Det tålmodige arbeidet med å definere om og løfte energivibrasjonen min var det som skapte resultatet. Til slutt var det bare en liten kjærlig energidråpe som skulle til, før mørket forsvant helt.

Essensen i selvutvikling 

Jeg håper du kan dra nytte av noe av det jeg har delt med deg her. Å snu på det indre selvsnakket tror jeg er selve essensen i ethvert bevisstgjørings- og selvutviklingsarbeid. Jeg tror m.a.o. at det ikke handler om HVA vi tror og tenker, men om kvaliteten på det vi tror og hva det gjør med tankegangen og sjølsnakket vårt.

Hva mener du? Hva er din erfaring i din selvutvikling?