Selvhelbredelse v.h.a. tankens kraft

Jeg tror vi er kommet til det punktet i historien da vi trenger å lære og ta et større ansvar for vår egen helse. Jeg tror faktisk det er den skjulte fordelen bak den svekkelsen av helsetjenestene våre som politikerne må ta ansvaret for. I dette innlegget vil jeg dele med deg hva jeg for min del gjør med mine helsemessige utfordringer.

Vår kollektive bevissthet

Men først: Jeg tror IKKE Kjerkhol har en klar bevissthet bak utsagnet om at vi må ta et større ansvar for vår egen helse. Hvis det hadde vært det hadde de laget en fornuftig politikk ut av det, fremfor å kutte i budsjettene. Jeg tror uttalelsene hennes mer er et uttrykk for en frykt og en mankomentalitet som er økonomisk begrunnet.

Jeg er personlig av den oppfatning at vi kollektivt sett vil få bedre helse etter hvert som stadig flere mennesker løfter sin bevissthet til høyere nivåer og forstår at de er tjent med å ta et større ansvar for sitt eget velbefinnende.

Når det gjelder politikerne våre, må jeg nok innrømme at jeg ikke tiltenker dem en høy nok bevissthet til at de vil hjelpe folk å løfte egen bevissthet til høyere nivåer som jeg skrev om i mitt forrige innlegg. Jeg tror nemlig den politiske bevisstheten her i landet stort sett ligger på nivå 1 og 2. Jeg tror politikerne speiler vårt kollektive bevissthetsnivå.

Min intensjon

For min egen del har jeg i mange år nå snakket om at jeg vil helbrede min smertefulle kropp v.h.a. tankens kraft. Derfor har jeg takket nei til operasjon av både rygg og hofte. Så langt kan det imidlertid se ut som at jeg ikke mestrer dette særlig godt, siden jeg bare så vidt er gangbar for tiden. I tillegg til vond hofte og rygg har også det ene kneet meldt seg på i kroppens klagesang.

Jeg er likevel ved godt mot. Helt fra jeg bestemte meg for å helbrede meg selv v.h.a. tankens kraft har jeg vært klar over at det ville ta tid for mitt vedkommende, siden jeg hadde et så negativt programmert sinn i utgangspunktet.

Automatiske tanker

For det første merker jeg jo at jeg fortsatt har automatiske tanker som er altfor negativt ladet i forhold til hva jeg ønsker – også i forhold til hva som er nødvendig for at kroppen min skal trives bedre.

Denne tankegangen merker jeg fortsatt har større makt over meg på enkelte områder enn det jeg liker, selv om jeg også registrerer at min nye og vesentlig mer positive tankegang faller meg mer og mer naturlig og dermed løfter energien min til stadig høyere vibrasjoner.

Definisjonsmakt

Vi har jo alltid definisjonsmakt over det som er og det som skjer og dermed hvordan vi lar det påvirke oss. Derfor velger jeg å definere helsa mi for værende på bedringens vei, selv om det ikke ser sånn ut rent fysisk. Men jeg merker jo at det er mye som går i positiv retning i livet mitt. Jeg evner jo å produsere vesentlig mer positive tanker og følelser enn hva jeg har hatt for vane.

Likegyldighet

Den store utfordringen min nå for tiden er at jeg har manglet motivasjon til å omsette min intensjon om bedre fysisk helse til konkret handling. Det bor dessverre en likegyldighet inne i meg i forhold til meg selv. Derfor er det en særdeles stor utfordring for meg å gjøre noe som vil bakke opp intensjonen min. 

Likegyldigheten lammer rett og slett viljen min når det kommer til helsa mi.

Jeg kunne jo f.eks. gjøre små, enkle øvelser hver dag som ville gitt signaler til kroppen min om at jeg mener alvor med helbredelses-intensjonen min. Men jeg gjør det ikke.

Jeg kunne også gjort andre ting som ville støttet opp om intensjonen min. Men jeg gjør det ikke. Så langt har jeg manglet fullstendig drivkraften til det.

Likevel velger jeg å se lyst på det.

Likegyldighet er tross alt flere hakk høyere opp på den emosjonelle skalaen i forhold til sjølforakt, som er den følelsen som har vært dominerende hos meg de fleste årene av mitt voksne liv.

Hva er helbredelse v.h.a. tankens kraft?

Lurer du på hva det egentlig vil si å helbrede seg selv ved hjelp av tankens kraft? Vel, det betyr IKKE at jeg skal tenke «jeg er frisk, jeg er frisk, jeg er frisk …» og så tro at det er det som vil gjøre meg frisk. Det ville nok heller forverret situasjonen min av den gode grunn at jeg ikke ville trodd på det. Jeg erfarer jo noe ganske annet.

Jeg vet utmerket godt at selvhelbredelse er mye mer komplisert enn som så. Men det handler likevel om hvordan jeg bruker tankekrafta mi.

Det handler i mindre grad om HVA jeg tenker. Det handler i stor grad om kvaliteten på det jeg tenker og det jeg fokuserer på, og hva det gjør med følelsene mine.

Med kvalitet mener jeg om tankegangen min er positiv eller negativ, og særlig om det jeg tenker om meg selv er positivt eller negativt.

I sin essens handler det om hvorvidt det jeg tenker samsvarer med den personen jeg er innerst inne eller ikke – m.a.o. den jeg er på sjels-planet.

Positiv utvikling ...

Og som sagt, så velger jeg å tro at det nødvendige samsvaret mellom det jeg tenker og føler til daglig og den jeg er innerst inne, er på en stigende kurve. Jeg merker jo at sjølsnakket og fokuset mitt er blitt MYE mer positivt enn det var.

... men også utfordringer

Å snu dette er slettes ingen enkel oppgave for meg både p.g.a. den programmeringen jeg har med meg fra oppveksten og som rusler og går utenfor min bevisste oppmerksomhet. Den kulturelle tankegangen som se fleste av oss er innsausa i gjør det jo ikke lettere den heller. Det er jo mye mer normalt (i statistisk forstand) å ha fokus på alt det problematiske her i verden enn det er å fokusere på mulighetene som også finnes i rikt monn hele tiden. De blir bare så usynlige for oss når fokuset er som det er. Selv opplever jeg imidlertid at å ha kunnskapen om tankens kraft er til stor hjelp for meg.

Irriterende vanetankegang

Her om dagen gikk det opp for meg at jeg irriterer meg over likegyldigheten som har et skikkelig «balletak» på meg. (By the way; finnes det et mer kjønnsnøytralt ord som har i seg den samme meningen som «balletak»? Jeg klarer nemlig ikke å komme på noe akkurat nå.)

Så jeg funderte på hva jeg kan tenke om likegyldigheten min, slik at jeg ikke produserer irritasjon, men gjør det til en positiv greie i stedet. 

Jeg merker nemlig at å tenke at det er en positiv framgang i forhold til sjølforakten, ikke er nok til å ta fra likegyldigheta makta over meg. Det er noe annet som ligger der inne i trosarkivet mitt et sted og som gir næring til likegyldigheten.

Spørsmål og svar

Å kommunisere med meg selv i spørsmåls form har jeg lenge forstått er kraftfullt, for tror du sannelig ikke at så fort spørsmålet var stilt, slo det umiddelbart ned i meg;

det er drivkraft i kontraster

Selvfølgelig! Det er jo der endringsmotivasjonen ligger! M.a.o.: når jeg irriterer meg, produserer jeg mer drivkraft til endringsprosessen min! Det er jo kjempeviktig, siden det er så åpenbart at jeg trenger det. 

Så mitt neste spørsmål var derfor: Hva er det jeg tror som produserer likegyldigheten min? Og nok en gang: svaret dukket opp med en eneste gang!

La meg imidlertid med en gang skyte inn og si: Det har ikke vært sånn bestandig. Til å begynne med da jeg utforsket spørsmålsformen i sjølpratet mitt, tok det tid før svaret kom. Men etter hvert som jeg har øvd på det, har nok den indre stemmen min forstått at jeg faktisk er interessert i svaret. Jeg forholder meg nemlig til det nå. Jeg skyver det ikke vekk eller definerer det som tull og tøys, hvilket er hva jeg har gjort med min indre veiledning i størstedelen av mitt voksne liv.

Konstruktiv utvikling

Og svaret som dukket opp var følgende:

Jeg synes ikke at utviklingen min går fort nok!

Et sted inne i meg tror jeg m.a.o. fortsatt at utvikling skal være rettlinjet og gå raskt. Hvis ikke, er det fordi jeg dum!!! Og å føle seg dum er jo ikke akkurat motiverende ...

Men da gir altså sjelen min klar beskjed via følelsene mine:

Dette, Åse, dette er så langt fra sannheten som du kan komme! Og så gir den meg en negativ følelse!

Det er m.a.o. ikke noe jeg skal lytte til. Dette fører meg slettes ikke dit jeg vil! Det er jo reinspikka tull og tøys å tro at jeg må utvikle meg i et bestemt tempo eller at utvikling er en enkel og rettlinjet øvelse. Så den vanetanken der, vil jeg slettes ikke gi fra meg makta mi til lengre! Men takk skal du ha for at du har gitt meg drivkraft!

Fantastisk, ikke sant?

Jeg hadde rett og slett en svært så konstruktiv dialog med meg selv! Jeg ble jo bevisst en tro – en virkelighetsoppfatning – som holder meg tilbake!!! En overbevisning som hindrer meg å gjøre noe som kan gi meg positive resultater.

Til tross for dette kjenner jeg likevel at jeg fortsatt har mer som tråkker på bremsen, for lysten til å gjøre fysiske øvelser er fortsatt fullstendig fraværende.

Viktig erkjennelse

Det som virkelig er positivt nå, er lysten til å gjøre noe annet, noe som kan hjelpe meg å få opp til overflaten hva mer som holder meg tilbake.

Spiriten kom da firmaet som produserer meditasjonsprogrammet jeg har brukt i mange år – som jeg for øvrig tilskriver en stor del av æren for at jeg har lykkes så godt med å løfte meg selv ut av mine mange psykologiske utfordringer – landet et attraktivt tilbud i innboksen min. De produserer nemlig også mange forskjellige programmer som målretter spesifikke utfordringer vi kan støte på i livet. Jeg slo til på tilbudet. Programmet programmerer lyd på en bestemt måte som hjelper hjernen å håndtere smerter bedre enn hva min hjerne gjør for tiden.

Etter bare noen få dagers bruk av de forskjellige lydfilene og guidede meditasjonene, gikk det i dag opp for meg at:

Herre Gud, Åse, du kan jo visualisere deg
til en mye bedre fysisk helse!!!

At jeg ikke har tenkt på det før!!! Det er nesten utrolig, men det har jeg altså ikke gjort. Jeg har nok låst meg for mye fast i sjølpratets betydning.

Jeg vet jo at hjernen vår ikke vet forskjellen på hva vi faktisk gjør og hva vi «bare» forestiller oss.

Jeg vet også at det jeg erfarer i dag er et produkt av en tankegang jeg HAR praktisert.

Nåtidige erfaringer er m.a.o. et produkt av fortidige tanker og overbevisninger. Jeg har jo alltid frihet til å endre tankegang og overbevisninger til noe som vil gi meg erfaringer jeg har mye mer lyst til å oppleve.

Prosjekt healing

Når jeg tenker om smertene mine at de er virkelige her og nå er det egentlig et selvbedrag.

Jeg kan jo … d.v.s. jeg VIL nå i stedet trene meg opp til å forholde meg til smertene som gammelt nytt og tenke at det jeg tenker om smertene NÅ bestemmer om jeg vil oppleve mye smerter i tiden framover.

Jeg vil derfor begynne å forholde meg til dem på en helt annen måte. Jeg synes heldigvis ikke lenger synd på meg selv, men når smertene er sterkere enn jeg klarer å håndtere, okker og uffer jeg meg hele tiden.

Men nå har jeg bestemt meg: hver eneste gang vil jeg i stedet minne meg selv på at smertene mine ikke er mer virkelige enn hva jeg gjør dem til.

Jeg må rett og slett ta i bruk definisjonsmakta mi her. Jeg må begynne å bruke den suverene makta jeg faktisk har som menneske! Jeg vil begynne å spille et helt annet spill enn de rollene jeg har gitt meg selv av ingen annen grunn enn ren og skjær gammel vane og feilslått programmering!

Min nye intensjon

Fra nå og fram til juni skal jeg lytte til de ulike lydfilene jeg har skaffet meg og visualisere meg inn i et helt nytt liv med god fysisk helse.

Jeg skal korrigere selvsnakket mitt, slik at det støtter fullt og helt opp om intensjonen og visualiseringene mine.

I hvilken grad jeg har klart å frigjøre meg fra smertehelvetet mitt, vil jeg rapportere om i begynnelsen av juni. Det GLEDER jeg meg til! 🙂