januar 22, 2023 11:11 pm

Skrevet av

Fra frykt til frihet.

  Endelig er jeg klar til å begynne å blogge. Endelig kjenner jeg motet og frihetsfølelsen jeg har lyst til å ha, når jeg nå skal skrive om mine erfaringer og de synspunkter som har utviklet seg hos meg med årene. Og siden mine perspektiver på ting ofte bryter med den kulturelle vanetankegangen, tror jeg det er en stor fordel å føle meg fri og uavhengig av aksept fra andre.


Det kølsvarte mørket jeg har hatt inne i meg i hele mitt voksne liv, har jeg endelig klart å frigjøre meg fra. 

Problemet

Høsten 2005 smalt jeg inn i den berømmelige «veggen» for andre gang i mitt liv. Dette var et naturlig resultat av flink pike-syndromet og jakten på anerkjennelse. Det var også begynnelsen på en enda sterkere nedtur som endte med uføretrygd. Heldigvis valgte jeg å ikke tro på psykiatrien som mente at jeg ikke kom til å bli frisk fra mine mangeårige psykiske utfordringer. Her kan du lese mer om min historie om du skulle være interessert 🙂 

Løsningen:

Det tok meg 17 år, men hva gjør vel det. Jeg klarte det til slutt 🙂 Endelig er den lammende frykten for kritikk borte – den frykten som har vært størst hos meg sammen med prestasjonsangsten. De har vandret hånd i hånd de to.


Nå er kunnskapen jeg har hatt i noen år, kunnskapen om at kritikk fra andre ikke nødvendigvis handler om meg, endret seg fra kunnskap til visshet. Kritikken kan handle om meg, men det er det opp til meg å bestemme. Og takket være et nitidig arbeid med min egen automatiserte tankegang, så er dette nå blitt til noe mer enn bare kunnskap. Det er blitt til en trygghet og en frihetsfølelse jeg verdsetter høyere enn noe annet.


På et tidspunkt i prosessen min gikk det nemlig opp for meg at kritikk først og fremst handler om kritikerens perspektiver på ting og hva han eller hun evner å se. Dette henger sammen med at vi mennesker bare klarer å se det som er vår egen indre virkelighet – vår bevissthet – det som samsvarer med det vi er vant med å tro og hvordan vi dermed forstår virkeligheten. 

Vi ser m.a.o. ikke verden slik verden er, 
men slik VI er.

Det som vi tror er virkelighetEN, er vår egen virkelighet, ikke alles virkelighet. Ingen har monopol på sannhet.

Det var revolusjonerende for meg å få denne kunnskapen. Det var revolusjonerende å forstå at jeg kan velge hva jeg vil tro og hvordan jeg vil fortolke det som er og det som skjer. 

Det skulle imidlertid ta sin tid før jeg fikk eierskap til det. Inne i meg fortsatte det å være katastrofe når jeg møtte kritikk. Og det spilte egentlig ingen rolle om den var velmenende og positiv eller om den var surmaget og harsk. Den automatiske reaksjonen min var den samme lammende frykten.

Derfor opplevdes det som noe bortimot en umulighet for meg å våge meg ut i det offentlige rom og være synlig der. Jeg har riktignok testet meg og stukket nesa ut noen ganger, men jeg har trukket meg tilbake igjen hver gang fordi det opplevdes så utrygt. Men nå er omsider frykten omdannet til styrke og trygghet som jeg FØLER inne i meg.  Jeg har omsider klart å frigjøre meg fra den frykten som har hatt makta over følelsene mine i størstedelen av mitt voksne liv.

FrihetsBloggen

Derfor er det ikke tilfeldig at bloggen min har fått tittelen FrihetsBloggen. Det sier jo klart og tydelig hva jeg vil skrive om. Jeg tror nemlig at den ultimate frihetsfølelsen er noe vi alle kan finne inne i oss. Jeg tror dessuten at tiden vi lever i skriker etter mennesker som våger å stå i sin egen kraft og styrke selv om det blåser en sterk motvind.

Vi lever jo i en brytningstid der nye perspektiver tvinger seg fram. Men det skjer jo ikke uten motstand. Jeg har – til tross for det – lyst til å være med og hjelpe fram disse nye perspektivene. Jeg er nemlig overbevist om at det ligger noen fantastiske muligheter for oss alle til å leve gode liv i forlengelsen av disse perspektivene.

Samfunnets dyrking av frykt

De fleste av oss har jo opp gjennom mesteparten av livet blitt tutet ørene fulle av alt vi må være redde for. Kulturen vår dyrker jo nærmest frykt og begrensninger og problemer. Jeg tror vi t.o.m. er så vant med det at vi ser på det som normalt og naturlig – skjønt naturlig er det jo ikke. Det naturlige er å være trygge i oss selv, se muligheter og vokse og utvikle oss som mennesker gjennom hele livet.

Men med vårt negative fokus tror vi det er normalt at livet er en kamp. Jeg tror vi tar grundig feil. Jeg tror det er viktig at vi begynner å skille på disse to; hva som er normalt og hva som er naturlig. Jeg tror det er viktig fordi det vil tvinge fram et oppgjør med vårt eget menneskesyn. Hvilket jeg tror er helt avgjørende om vi skal klare å utvikle samfunn som er gode for alle å leve i. Dette kommer jeg helt sikkert tilbake til i flere bloggartikler framover.

Ytringsfrihetens største fiende

Er vi frie mennesker bare fordi vi bor i et fritt land? Jeg tror ikke det. Jeg vil våge den påstand at brorparten av oss egentlig ikke er så frie mennesker som vi liker å tenke. Når jeg her fra sidelinjen følger med på samfunnsdebatten, legger jeg bl.a. merke til at veldig mange ikke er seg bevisst hverken sin egen frykt eller sin egen kraft og styrke til å gjøre noe med den. Dette kommer jeg garantert også å komme tilbake til i senere bloggartikler.

For meg har det lenge vært et mål å klare å stå i det som er og fortsatt beholde roen. Frykten for hva andre måtte finne på å mene om det vi sier og gjør, er etter min mening ytringsfrihetens største fiende – IKKE at noen ytrer seg negativt og respektløst om det.

Jeg tror det er viktig at vi begynner å strekke oss etter en større frihet. Jeg er opptatt av de mulighetene som åpner seg når vi frigjør oss fra våre begrensende oppfatninger av virkeligheten. Oppfatninger som vi har lært. Vi ser gjerne på disse oppfatningene som normale og riktige i vår tankekultur. Men jeg har oppdaget at det finnes en større og viktigere frihet enn

  • å kunne kjøpe det man har lyst til
  • å bo i et land uten krig
  • friheten til å ytre hva man mener uten å bli fengslet og torturert

Det handler om den friheten det gir oss når vi evner og våger å stå i det som er – uansett hva som er – og likevel beholde seg selv, beholde roen og beholde en større oversikt …

 Det er denne friheten jeg har lyst til å skrive om. Og veien dit.

Den viktige samtalen

Jeg har lyst til å tenke høyt sammen med de som finner det meningsfullt å følge mine skriblerier. Jeg har lyst til at vi reflekterer sammen omkring muligheter og begrensninger, om frihet og ufrihet, og om den rollen hver og en av oss spiller i den store sammenhengen. Jeg har lyst til å løfte fram en annen måte å tenke på – en tankegang som åpner opp i stedet for å henge fast i alle begrensningene vi er så vant til å tro på.

Jeg vil sette pris på om du vil følge meg. Jeg vil sette enda større pris på om du deler dine tanker og synspunkter i kommentarfeltet, fordi jeg tror at dette er en viktig prat å ta. Jeg tror faktisk det er den viktigste praten å ta i den tiden vi lever i.

Jeg tror dette fordi jeg har lagt merke til at mennesker «som står som en påla» i seg selv, lever livet sitt på en helt annen måte enn mennesker som styres av frykt – bevisst eller ubevisst. Jeg tror trygge, glade og selv-bevisste mennesker vil samarbeide med alt liv rundt oss, fremfor å utkonkurrere det. Jeg tror ganske enkelt at Moder Jord vil trives bedre om vi hjelper hverandre å bli bevisste, kloke, trygge og grunnleggende frie mennesker.

Hva tror du?

{"email":"Email address invalid","url":"Website address invalid","required":"Required field missing"}
Insert Content Template or Symbol
>