I det forrige blogginnlegget mitt – som du kan lese her – begynte jeg på fortellingen om hvordan det går med selvhelbredelsesprosjektet mitt som jeg fortalte om i slutten av mars. Den siste delen av fortellingen om hvordan jeg jobber med å helbrede meg selv og om mitt forhold til hindring nr. 1, nemlig den likegyldighet jeg så lett føler i forhold til meg selv, fortsetter i dette innlegget.
Definisjonsmakta mi
Jeg fortalte bl.a. om definisjonsmakta vår og at jeg bestemte meg for å bruke den til å se på likegyldigheten jeg har i forhold til meg selv på en mye mer positiv måte enn å betrakte det som et problem.
Det tok meg noe tid å kravle meg ut av det negative perspektivet jeg stort sett har anvendt på den likegyldighetsfølelsen som jeg har slitt med så lenge.
Heldigvis forstår jeg at det var vanetankegangen min som holdt meg der, at det m.a.o. ikke er no’ feil med meg bare fordi jeg strever med noe. Akkurat denne siste erkjennelsen er for øvrig en dyrekjøpt erkjennelse jeg har brukt mange år av livet mitt på å komme fram til, og som nå hjalp meg å unngå å falle ned i en ny grøft.
Jeg hadde m.a.o. endelig oppdaget at jeg har vært fanget av mitt eget vanemessige negative fokus.
Guide-systemet vårt
Men én dag slo det meg – for øvrig etter en kundesamtale – at jeg må jo begynne å bruke selv den kunnskapen jeg deler med andre!!!
Likegyldighet er jo en følelse og alle følelser guider oss – om vi bare lytter til dem. Det er jo det jeg har helt glemt å gjøre!
I stedet for å forstå at likegyldigheten prøver å fortelle meg noe, har jeg analysert hvor den kunne komme fra. Jeg har i det hele tatt vært mest fokusert på hvordan jeg kunne bli kvitt den. Hvilket er en meget dysfunksjonell strategi, siden det vi fokuserer på, er det vi får mer av!
Likegyldigheta mi forteller meg noe
Så jeg spurte meg selv:
Hvis denne følelsen av likegyldighet er en del av guidesystemet mitt, hva er det den prøver å fortelle meg? Hva er det jeg kan lære her?
Svaret lot heldigvis ikke vente på seg: Den prøver å guide meg bort fra et mønster jeg har. Jeg er alt for analytisk og går alt for lett mot mine egne følelser!
Hele dette årsaks-fokuset og analyse-moduset er rett og slett en uvane jeg må legge av meg, om jeg vil lykkes med å være den jeg vil være og leve det livet jeg vil leve framover.
Jeg måtte kort og godt erkjenne for meg selv at jeg fortsatt sitter godt klistra fast i manglende tillit til mitt eget guidesystem.
Jeg hadde rett og slett ikke tillit til Livet.
Og det til tross for at jeg intellektuelt sett forstår utmerket godt hvorfor ting er som de er og blir som de blir. Heldigvis for meg har jeg begynt jobben med å vikle meg ut av denne manglende tilliten, men her gjenstår åpenbart en jobb å gjøre.
Enter your text here...
Fant dette blant alle bildene mine. Husker at jeg skrev dette på flipover-blokka mi for å minne meg om dette etter å ha lyttet til en av de mange videoene med Ester Hichs på YouTube. Det er flere år siden jeg gjorde dette. Livet har m.a.o. gitt meg en praktisk repetisjon av det jeg lærte teoretisk da 🙂
Gode råd er ikke alltid gode, selv om de er aldri så godt ment
Etter å ha reflektert litt frem og tilbake måtte jeg erkjenne at jeg nok lar alle rådene om kosthold og trening som florerer rundt omkring, påvirke meg mer enn jeg er klar over. Og det til tross for at jeg egentlig ikke tror på de fleste av disse rådene!
Det er jo idiotisk, ikke sant? Jeg er i opposisjon til veldig mange «gode» råd og likevel lar jeg de påvirke tankegangen min på en måte som gir meg skyldfølelse bare fordi jeg ikke gjør det som anbefales. Ser du hva jeg gjør? Jeg gir jo fra meg friheten jeg har til selv å definere hva som er rett for meg!
Viktigst for god helse
Det er ikke først og fremst hva vi putter i oss av mat som er ansvarlig for helsa vår. Det er selvfølgelig ikke uviktig, MEN: Den viktigste faktoren bak god helse er hva vi tenker om oss selv og hvordan vi forholder oss til oss selv. Det er de følelsene vi produserer i forhold til oss selv som er det aller viktigste for god helse.
Er vi oppriktig glade i oss selv?
Eller er vi mer opptatt av å bli akseptert av andre?
Er vi så redde for ikke å være gode nok i andres øyne, at vi fornekter våre egne følelser, vår egen innsikt og vår egen vilje?
Gjennomgangsmelodien i livet mitt
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men det har i alle fall vært «gjennomgangsmelodien» i mitt liv. Jeg tror ærlig talt jeg ikke er alene om å jakte på aksept fra andre. Jeg tror faktisk det gjelder veldig mange av oss!
Følger vi vår indre veiledning – eller er vi slaver av ekspertveldet? Hvis vi ikke respekterer våre egne følelser og vår egen indre stemme, kan vi spise så sundt vi bare vil. Vi blir likevel syke.
Det er når vi lar andres verdier og meninger om saker og ting bety mer for hvordan vi lever livet vårt enn våre egne verdier og vår egen lyst og interesse, at vi blir frustrerte, deprimerte, ulykkelige og syke.
Reisen innover
Jeg har erkjent at jeg er på en reise innover i meg selv, inn til den trygge og kjærlighetsfulle delen av meg. Dette er en reise jeg har vært på i størstedelen av mitt voksne liv. Og kanskje varer denne reisen livet ut. Jeg vet ikke. Ikke trenger jeg å vite det heller. Det jeg imidlertid trenger, er å lytte innover etter beste evne og sørge for at jeg blir stadig bedre på det.
Så jeg omdefinerte altså forholdet mitt til likegyldigheten og begynte å fokusere sjølsnakket mitt på at «jeg velger å ha tillit til at det beste som kan skje, vil skje» og «jeg velger å møte livet med et åpent sinn og flyte med i det som er» og lignende positivt sjølprat som ville hjelpe meg å huske hva som er den mest aktuelle jobben for meg NÅ.
De tibetanske ritene
Jeg hadde lånt «Helt konge» av Øystein Pettersen på biblioteket og rakk ikke å bli ferdig med den i løpet av utlånstida. Boka hans inneholdt så mange gode spørsmål som hjalp meg med mine nye intensjoner og som jeg trengte tid på å svare på. Følgelig bestemte jeg meg for å kjøpe boka.
Inne i nettbutikken til Nordli fant jeg ut at det var lurt å kjøpe en bok til, siden det ville gi meg fri frakt og dermed mer verdi for pengene. Da falt øynene mine på boka til Audun Myskja om «De tibetanske ritene. 15 minutter som forandrer livet ditt» Jeg hadde jo hørt om dem, men var egentlig ikke klar over hva de gikk ut på. Så jeg tenkte, «skitt au, den koster jo bare 99 kroner og gir meg fri frakt. Jeg kjøper den»
Noen dager senere kom pakken i postkassen og jeg satte meg ute i det fine været, åpnet bokpakken og begynte å lese om de tibetanske ritene.
Svaret på min intensjon
Plutselig slo det ned i meg en krystallklar erkjennelse; jeg innså at jeg hadde i hendene mine selveste Svaret på intensjonen min om å gi meg selv en kropp som er god å være i! Det er jo DETTE som er MIN treningsform! Her har jeg – helt «uforvarende» – snublet over det som er MIN vei til en bedre helse!
D.v.s.: sannheten er jo egentlig at jeg hadde latt Livet føre meg til løsningen – pluss at jeg ikke rasjonaliserte bort det som Livet bød på. For én gangs skyld gjorde jeg faktisk det motsatte!
Det er vanskelig å beskrive den enorme takknemlighetsfølelsen som plutselig fylte hele meg. Den var så sterk at jeg hev etter pusten i flere minutter mens tårene strirant.Livets gaver
Jeg forstod med ett at akkurat der og da gav Livet meg rett og slett en opplevelse av hva som kan skje når vi lar oss flyte med i livsstrømmen. Det var som om Livet hvisket meg i øret og sa; «slapp av, jenta mi, bare vær tydelig på hva du vil du, så skal jeg hjelpe deg. Du trenger ikke gjøre mer enn det. Jeg – Livet – vil finne den beste løsningen for deg. Og hvis du stoler på meg, da vil du vite når løsningen er foran deg. Den kan bl.a. føles slik som du føler nå.»
Jeg fikk m.a.o. en solid leksjon i hva tillit til Livet kan bringe. Jeg som har hatt denne kunnskapen i årevis, uten at det gjorde stort annet for meg enn å frustrere vettet av meg til tider fordi jeg ikke klarte å få loven om tiltrekning til å jobbe til min fordel annet enn nå og da. Her lærte jeg plutselig at det handler «bare» om å slippe taket og være åpen for det som kommer. Det er DA de gode tingene i livet kommer til syne. Det gjelder for øvrig uansett hva vi strever med; helsa, relasjoner, økonomi, arbeid … you name it. Løsningene kommer TIL oss. Vi trenger ikke å jakte dem.
Hva har jeg lært?
Så hva er det jeg egentlig har lært og erfart her?
Integriteten finnes i øyeblikket
Når jeg er til stede i det som er og godtar det, da er jeg sannferdig, og når jeg er det, da har Livet noe å «forholde seg til». Dette er en erfaring og en erkjennelse jeg opplever er GULL verdt.
Still bedre spørsmål
Hvis jeg ikke får svar på spørsmålene jeg stiller meg selv, da må jeg stille et bedre spørsmål. Hvorfor-spørsmål er fullstendig unyttige fordi svaret på dette spørsmålet ikke pleier å dukke opp før mye senere i utviklingsprosessen – ofte ikke før «problemet» er løst.
Gi slipp på forventninger, frykt og vrangforestillinger
Det konstruktive er å flyte med i det som er. Jeg oppdaget at når jeg slutter å kjempe og i stedet gir litt blaffen rett og slett, da KOMMER løsningene!
La Livet skje!
Livet vil gi meg den beste løsningen som kan skje akkurat NÅ, bare jeg slutter å gå i veien for meg selv med analyser og problematiseringer. Jeg trenger ikke å streve. Det er det mest uproduktive å gjøre. Jeg kan simpelthen bare gi universet krystallklar beskjed om hva hjertet mitt forteller meg at jeg vil. Livet vil ALLTID levere. Det er ikke der det kritiske punkt er. Det er meg og min åpenhet for det som skjer som avgjør om jeg OPPLEVER at livet leverer. M.a.o. at jeg lar Livet skje.
Selvhelbredelses-prosjektet mitt
Ikke bare har motivasjonen til å trene kommet. Jeg kjenner at intensjonen min kommer fra et bedre sted nå; den kommer endelig fra hjertet mitt, mens den altfor ofte har hatt for vane å komme fra hodet.
Boka til Audun Myskja hjalp meg å lande i hjertet med intensjonen min
om å helbrede kroppen min. Jeg TROR på intensjonen min nå. Den er blitt noe mer enn en vilje. Jeg kan bokstavelig talt FØLE hvordan det vil være å være i den kroppen jeg vil ha resten av livet mitt. Jeg har m.a.o. en helt annen drivkraft nå.
Forøvrig har jeg bestemt meg for å bruke god tid på prosjektet mitt – jeg vil ta det rolig og pent i stedet for å haste av sted og tro at det handler om å nå målet raskest mulig. Jeg må bruke den tiden jeg trenger og slutte å prøve å være flink. Det er viktig for meg at jeg bruker tid på å venne meg til og å mestre de tibetanske ritene. Siden kroppen min er både stiv og smertefull vil jeg trenge tid på det. Men jeg er i gang! 🙂
I tillegg til ritene, støtter jeg opp med meditasjon og affirmasjoner samt behandling hos en dyktig refleksolog som holder til her jeg bor. Hun er attpåtil personlig trener og kostholdsveileder! Perfekt m.a.o. 🙂
Kostholdet mitt
For når det gjelder kostholdet, så forstår jeg jo at jeg har en jobb å gjøre der også. Det har jeg i og for seg vært klar over lenge. Søsteren min har vært flink til å minne meg på det 😉 Og nå har endelig tiden kommet, nå som jeg omsider begynner å få bedre kontroll på energivibrasjonen min. Nå som det kølsvarte mørket inne i meg er borte (det forsvant for et drøyt halvår siden) og nå som likegyldigheten og jeg begynner å bli venner. Jeg vil derfor også bruke den tiden jeg trenger på å finne ut av hva som funker best for meg å spise, slik at kroppen min trives bedre.
Jeg trenger dessuten tid på å slippe taket i alle vrangforestillinger jeg tross alt fortsatt bærer på og som hindrer med å være til stede i øyeblikket og FØLE meg grunnleggende trygg på at jeg ER god nok som jeg er. For når jeg klarer å være der, DA føler jeg meg nå også trygg på at Livet vil servere meg det beste det kan til enhver tid.
«Øve, øve, jevnt og trutt»
Selv om likegyldigheten er blitt min venn, så er det et veldig nytt vennskap som jeg trenger tid på å videreutvikle. Jeg er ikke i mestermodus enda for å si det sånn. Fra nå av er det repetisjons-prinsippet som gjelder. M.a.o.: nå handler det om å «øve, øve, jevnt og trutt» helt til jeg får ALL MAKT over min egen vilje og lykkes slik jeg vil med selvhelbredelsesprosjektet mitt.