Manifesterer du ut fra et negativt fokus og ubevisste virkelighetsoppfatninger, eller mestrer du manifestasjonens kunst og skaper det livet du aller best liker å leve? I dette blogginnlegget forteller jeg om min kamp de siste dagene.
5 dagers utfordring i kunsten å manifestere
Denne uken deltar jeg i en fem dagers utfordring der Peter Sage lærer oss å mestre hvordan vi kan manifestere gjennom bevisste intensjoner i stedet for at vi skaper våre erfaringer ubevisst. Dette er en av de aller beste investeringene jeg noensinne har gjort i meg selv. OG: det er i sannhet en utfordring. Motstanden min mot endring raser opp til overflaten og sørger for at jeg virkelig må hente fram det beste i meg. Det er krevende, men du verden så lovende.
Min intensjon: god helse
Intensjonen jeg jobber med er fortsatt helsa mi, slik jeg har fortalt om i tidligere innlegg. Det er jo et lengre lerret å bleke. Tidligere i sommer gikk det opp for meg at rygg- og hoftesmertene mine bunner i min velutviklede evne til å sette mitt lys under en skjeppe.
Motstand mot endring
Det er så lett for meg å spille rollen som den «flinke» og «snille» piken. Jeg er rett og slett dyktig på å hindre meg selv i å opptre ut fra mitt autentiske selv av den enkle grunn at jeg dypest sett er overbevist om at jeg ikke er god nok som jeg er. Kan du kjenne deg igjen i det?
Sammen med en grunnleggende uvilje mot endring har jeg de siste par-tre dagene møtt sider ved meg selv jeg ikke er spesielt stolt av eller glad i. Gudskjelov bor jeg alene for jeg har rett og slett vært gretten. Jeg har nemlig gjennom årenes løp utviklet et betydelig arsenal av «mestringsstrategier» som ikke akkurat tjener mine intensjoner.
Nye og funksjonelle verktøy
I den nevnte utfordringen forsyner Peter Sage oss med masse verdifull innsikt og det ene funksjonelle verktøyet etter det andre. Alt dette hjelper oss i endringsprosessen på vei til høyere bevissthetsnivåer. Pluss at han gir oss oppgaver til neste dag som hjelper oss i gang med prosessen.
Dette er verktøy som jeg selvfølgelig kommer til å dele med kundene mine.
Prokrastinering
Men jeg prokrastinerer til den store gullmedalje. Heldigvis vet jeg at prokrastinering er et produkt av en begrensende oppfatning i trossystemet mitt. Jeg vet m.a.o. at jeg ikke gjør det fordi det er noe feil med meg. Jeg gjør det fordi jeg underbevisst tror noe om meg selv som skaper denne atferden.
Derfor havner jeg heldigvis ikke enda dypere ned i motviljen. Jeg klarte faktisk å mobilisere erfaringer fra mitt lange liv med selvutvikling og begynte å snakke vennlig og aksepterende med meg selv. Det hjelper. En liten stund. Men så raser uviljen opp til overflaten igjen. Og sånn går nå dagene.
Dysfunksjonelle strategier kan også brukes positivt
Heldigvis dukker den flinke piken opp inni mellom og hjelper meg så godt hun kan med å gjøre oppgavene vi får. Og heldigvis har vi en facebook-gruppe der jeg kan lese om andres kamp og andres løsninger på oppgavene. Det hjelper også. Jeg blir t.o.m. så modig at jeg ærlig deler en liten flik av min egen kamp. Da blir jeg stolt av meg selv fordi da er jeg i det minste autentisk et lite øyeblikk.
Gode spørsmål
I går fikk vi en liste over spørsmål som styrker, skaper klarhet og utfordrer. Den oversatte jeg umiddelbart til norsk og begynte å bruke dem i en selvransakende samtale med meg selv. Det var også åpenbart til god hjelp for meg. For i formiddag har jeg landet på en beslutning om hva slags frokost jeg vil begynne med. En frokost som vil løse noen av de hverdagslige utfordringene jeg har.
Beslutning
Beslutningen var bare der sånn helt plutselig. Den kom helt av seg selv. Det er det som skjer når vi jobber med noe i tankene våre og særlig når vi kommuniserer med oss selv i spørsmåls form og lærer oss å stille bedre spørsmål. Hvorfor-spørsmålet er f.eks. ikke et konstruktivt spørsmål å stille. Det har lett for å blokkere utviklingen vår fordi vi veldig ofte stiller det med et tonefall som har en lav vibrasjon i seg. Men når vi lærer oss å stille bedre spørsmål, da er det akkurat som om løsningene vi trenger i livet begynner å presentere seg selv. OG: de følges av en følelse av sikkerhet som er veldig viktig for gjennomføringsevnen. Det frigjør oss fra tvilen.
Jeg merker jeg TROR på at jeg kommer til å gjennomføre beslutningen om å spise frokosten jeg har funnet ut vil være god for meg. Når beslutningene mine produseres i mitt logiske sinn, da er det derimot én ting jeg kan være sikker på: jeg klarer bare å holde fast ved den i et par uker. I beste fall. Ofte varer den ikke dagen ut engang.
Et "friminutt"
Så i dag ser jeg vesentlig lysere på livet og min egen evne til å leve det enn hva jeg gjorde i går. Det er deilig. Det er deilig å få et «friminutt». For jeg vet jo at jeg vil få kjenne på motstanden og prokrastineringen igjen. Jeg har jo fått verktøy jeg vil begynne å bruke og jeg vil helt sikkert motsette meg arbeidet med dem. Jeg har nemlig vanskelig for å tro at livet kommer til å bli så veldig mye lettere. Jeg har jo tonnevis med bevis på at jeg ikke mestrer bevisst manifestering nevneverdig godt.
Skap nye bevis
Derfor er dagens erfaring spesielt verdifull, for den gir meg et bevis på at det motsatte faktisk kan være mulig. Så nå handler det om å produsere stadig flere små og store bevis på at jeg mestrer manifestasjonens kunst bedre og bedre etter hvert som de nye bevisene begynner å oppveie de negative bevisene mine.